Slik bruker du brannhemmende presenning riktig
En brannhemmende presenning gjør først jobben sin når den er valgt, montert og kontrollert riktig. Å bruke brannhemmende presenning riktig handler ikke bare om å henge duk på stillaset. Feil oppspenning, åpne skjøter eller skader fra tidligere prosjekt kan redusere både værbeskyttelsen og effekten du forventer ved arbeid med varme, gnister eller annet brannfarlig arbeid i nærheten.
For stillasmontører, fasadeentreprenører og takfolk er presenningen ofte en del av den daglige driften. Den skal skjerme arbeidsområdet mot regn og vind, bidra til bedre forhold for arbeidet og samtidig møte kravene som gjelder for prosjektet. Det krever noen faste rutiner fra leveransen kommer til duken tas ned igjen.
Velg presenning etter jobben, ikke bare størrelsen
Brannhemmende stillaspresenning er ikke det samme som en vanlig byggepresenning. Materialet er behandlet eller produsert for å begrense flammespredning, men det betyr ikke at presenningen er ubrennbar eller tåler direkte flamme over tid. Den kan fortsatt skades av varme, smelte ved høy belastning og utvikle røyk. Brannhemming er et risikoreduserende tiltak, ikke en erstatning for sikker jobb-analyse, brannvakt eller gode rutiner ved varmt arbeid.
Start derfor med arbeidsoperasjonen. Er presenningen først og fremst værbeskyttelse rundt et fasadestillas, eller skal den brukes der det foregår sveising, kutting eller annet varmt arbeid? Avstanden til arbeidet, varigheten, risikoen for gnister og kravene fra byggherre avgjør hvilken dokumentasjon og løsning som trengs.
Sjekk at produktets brannegenskaper er dokumentert, og at dokumentasjonen passer kravet i prosjektet. Ikke gå ut fra at en presenning er brannhemmende fordi den har en bestemt farge, tykkelse eller brukes på andre byggeplasser. Behold produktdokumentasjonen sammen med øvrig HMS-dokumentasjon på prosjektet.
Størrelsen er også viktig. For liten duk gir mange skjøter og åpninger. For stor duk blir vanskeligere å stramme opp og kan få unødig vindbelastning. Planlegg feltene før monteringen, inkludert hvor innganger, løftepunkter, rekkverk og eventuelle åpninger skal være.
Klargjør stillaset før duken monteres
En god montering starter med stillaset, ikke med festestroppen. Kontroller at konstruksjonen er ferdig montert, forankret og dimensjonert for innkledningen som skal på. En tett presenning fanger langt mer vind enn et åpent stillas. Vindlasten må vurderes før hele fasaden lukkes.
Se etter utstikkende bolter, skarpe kanter, ubeskyttede kutt og løse komponenter. Slike detaljer river raskt hull i duken når vinden tar tak. Der presenningen ligger mot skarpe punkter, bør punktet beskyttes eller duken føres slik at den ikke arbeider direkte mot kanten.
Det er også lurt å avklare adkomst før innkledningen kommer opp. Mange gjør feilen med å lage en tilfeldig åpning etterpå. Da ender man ofte med en løs klaff som slår i vinden og sliter ut både maljer og festepunkter. Planlegg port, glidelås eller annen adkomstløsning på forhånd, og sørg for at den kan lukkes ordentlig.
Kontroller presenningen før bruk
En brukt presenning skal inspiseres før den henges opp igjen. Se etter rifter, utvidede maljer, løse sømmer, slitasje langs kantforsterkninger og rester av tape eller festemateriell. En liten skade ved kanten blir fort en stor rift når duken står i vind.
Kontroller også om overflaten er forurenset av maling, kjemikalier, brennbare rester eller herdet byggestøv. Er du usikker på om materialets brannhemmende egenskaper fortsatt er intakte etter hard bruk, rengjøring eller kjemisk påvirkning, skal du ikke anta at duken fortsatt oppfyller samme krav. Følg leverandørens anvisninger og bytt presenningen ved tvil.
Slik monterer du brannhemmende presenning riktig
Begynn fra et kontrollert festepunkt og jobb systematisk langs stillaset. Duken skal ligge jevnt, med nok stramming til at den ikke blafrer, men uten å trekkes så hardt at maljer, sømmer eller festestropper overbelastes. Det er bedre med jevn fordeling av belastningen enn noen få svært stramme punkter.
Bruk festemateriell som passer både maljene og stillaskonstruksjonen. Elastiske festestropper kan være praktiske fordi de tar opp mindre bevegelser i vind, men de må være hele, riktige i lengden og montert uten å kunne hekte seg av. Strips, tau eller improviserte løsninger kan fungere i enkelte situasjoner, men gir ofte dårligere kontroll på stramming og levetid. Velg en løsning som kan etterstrammes og inspiseres enkelt.
Festeavstanden avhenger av duktype, vindforhold, høyde og hvordan stillaset er utformet. Som hovedregel skal kanten festes jevnt hele veien, ikke bare i hjørnene. Lange frie partier mellom festene gjør at duken pumper i vinden. Det gir støy, slitasje og økt belastning på både presenning og stillas.
Legg skjøtene med overlapp slik at regnvann ledes ut, ikke inn bak duken. Hvor mye overlapp som trengs, avhenger av eksponering og dukens plassering, men skjøten må være tett nok til at vind ikke blåser den opp. Fest begge duker slik at skjøten ikke åpner seg ved belastning. På værutsatte fasader er det særlig viktig å kontrollere skjøtene etter første periode med kraftig vind.
Ikke bygg inn fukt og dårlig ventilasjon
Tett innkledning gir bedre skjerming, men kan også gi kondens og fuktproblemer. Dette er særlig relevant ved fasadearbeid, tørking, maling og arbeid på fuktige konstruksjoner. En helt lukket løsning er ikke alltid den beste løsningen, selv om den stopper mest vind og regn.
Vurder behovet for kontrollerte ventilasjonsåpninger, men plasser dem slik at de ikke blir store vindfang eller slipper vann rett inn. Ved arbeid med kjemikalier, støv eller avgasser må ventilasjon vurderes sammen med arbeidsoperasjonen. Presenningen skal bidra til en bedre arbeidsplass, ikke skape et innelukket område med dårlig luft.
Det samme gjelder varme arbeider. Hold nødvendig avstand mellom varmekilde og duk, skjerme mot gnistsprut og sørg for ryddighet rundt arbeidsstedet. Ikke bruk presenningen som en direkte gnistfanger dersom produktet eller risikovurderingen ikke åpner for det. Ved varmt arbeid må rutinene på byggeplassen styre - tillatelse, slokkemidler, kontroll og eventuell brannvakt kommer i tillegg til valget av duk.
Kontroller etter vind, arbeid og endringer
En innkledd fasade er ikke ferdig kontrollert når siste stropp er festet. Vind, løfteoperasjoner, flytting av materialer og daglig bruk påvirker oppspenningen. Legg inn kontroll som en fast del av vernerunden og før arbeid starter etter uvær.
Se spesielt etter løse hjørner, åpne skjøter, skadde maljer og festestropper som har gnagd mot skarpe stillasdeler. Kontroller også om det har samlet seg vann, snø eller is i folder. Ekstra vekt i duken belaster festene og kan gi farlige forhold når temperaturen endrer seg.
Dersom en presenning må åpnes for inntransport eller arbeid, skal den lukkes og festes igjen med en gang. Midlertidige åpninger blir ofte stående fordi neste mann antar at noen andre tar jobben. Tydelig ansvarsfordeling sparer både tid og uønskede skader.
Nedtak, lagring og gjenbruk
Når prosjektet er ferdig, bør presenningen tas ned kontrollert. Ikke riv den løs fra ett punkt eller la den falle mot skarpe stillasdeler. Løsne festene systematisk, rull eller brett duken og fjern løse rester av tape, strips og smuss.
La våte duker tørke før lagring når det er mulig. Fuktig lagring gir mugg, lukt og unødvendig materialslitasje. Oppbevar presenningen tørt, skjermet mot sollys og slik at den ikke blir skadet av trucktrafikk, skarpe materialer eller kjemikalier på lageret.
For bedrifter som bruker mye innkledning gjennom året, lønner det seg å merke dukene etter størrelse, type og tilstand. Da går neste rigg raskere, og utslitte duker blir ikke blandet med brukbare. StillX har et smalt sortiment for stillas og tildekking, slik at det er enklere å skaffe riktige forbruksvarer når prosjektet krever ny duk eller nytt festemateriell.
En brannhemmende presenning skal tåle en aktiv byggeplass, men den skal ikke overlates til tilfeldighetene. Riktig produkt, jevn montering og en rask kontroll etter vær og bruk gir en løsning som fungerer gjennom hele prosjektet.